– Å spørre er en måte å leve, skape og tenke sammen med andre på, skriver gjesteskribent Heiða Karine Jóhannesdóttir Mobeck.
Av: Heiða Karine Jóhannesdóttir Mobeck
«Hvordan er verden?»
I landskapet kommer spørsmålene mot meg. Som i et maleri er vi ikke adskilte fra omgivelsene. Jeg oppdager alt til samme tid. Hvordan skyggen spør om hvordan den faller. Bladene spør om hvordan de er satt sammen av et mylder av gjennomsiktige farger. Noen nyper spør hvordan de er røde og hvordan de dupper opp og ned foran knusktørre og knitrende strå. Vinden, som spør om den er frisk selv om sollyset varmer, gjør meg oppmerksom på overflata på fjorden som strekker seg inn i steinene på den andre siden. Bølgene spør om taktiliteten og bevegeligheten i overgangen mellom luft og vann, samtidig som de undrer seg over hvordan himmelen også er blå. Lydene blander seg med fargene og holder helheten spørrende fram i det bølgende vind-lyset. «Hvordan er verden?» Spørsmålet viser hvordan alt er en helhet og hvordan uendelig mange nye spørsmål kan springe ut av kompleksiteten i sammenhengen.
Tiden triller erfaringene ut. Det er i overgangene, når det forandres at vi ser og hører. Når noe setter fart eller går saktere. Når noe inntrer eller blir borte. Forholdet mellom endringene skaper former i bevegelse. Materialene som verden består av holdes fram og belyses og verden blir til. Tiden, rommet, avstandene, lydene, tempoene, lyset, mørket, fargene, stoffligheten, humiditeten, densiteten og livet, vi som lever og livet selv, tegnes opp av bevegelsenes møter og overganger. Tingenes, omgivelsenes og størrelsenes forhold vises i dette. Og materialenes forskjeller, likheter og overganger i forskjellige avstander og sammenhenger viser oss og danner de bevegelige formene.
«Hvordan er verden?»-innbefatter hva som er og hvordan vi kan bevege oss i det. Spørsmålet stilles gjennom blikk og gehør, oppdagelse, tenking, forestillingsevne og handling i en helhet. En bevegelse i et materiale i endring. En dansende kropp. Verdens fortsettelse i forestillingsevnen, og menneskene som forestiller seg og skaper i møte med den og hverandre.
Da jeg var liten lærte jeg å tegne av moren min, som er billedkunstner. Å se ved å stille spørsmål, å angripe et fenomen med «Hva er dette?», «Hvordan kan dette best karakteriseres?» – og ikke «Hvilken forhåndsgitt kategori passer dette inn i?». Gjennom å stille spørsmål nærmer man seg omgivelsene med åpenhet. Slik kan man oppdage de autentiske kvalitetene i materialene som verden består av, og flerfoldigheten av sammenhenger dem i mellom. Man får en kobling til materialene og relasjonene, og opplever at man virkelig ser hva de består av, som munner ut i sterk følelse av materialenes muligheter. Det gir et fruktbart og inspirerende utgangspunkt for å forestille seg nye sammenhenger og hvordan man kan skape noe.
Å tenke «verdenstanker»
Spørsmålene springer ut fra den førspråklige erfaringen av verden. Å se og høre fortsetter som tanker om verdens materialer og deres bevegelser, som vi kan forme i forestillingsevnen. «Verdenstanker», om det vi erfarer at verden er laget av og det verden kan bli. Tanker som er sammensatt, av visuelle og lydlige erfaringer i romlige bevegelser. Her kan vi leke med verdens materialer, abstrahere dem og tenke dem på nytt. Tenke dem inn i andre sammenhenger, i andre fortellinger og som bilde på noe vi prøver å finne ut av hva er, eller noe vi stiller spørsmål om. «Hvordan er verden?»-spørsmålet åpner opp for alle uttrykksformer og ivaretar blikkets kompleksitet og enkelhet i motsetning til å tenke ut ifra forhåndsgitte kategorier eller utelukkende språklige begreper og strukturer. Å se og høre verden som bevegelse i materialer. Med disse kan vi danse, spille, male, tenke, kommunisere, skape og bevege oss på et mylder av ulike måter.
Å spørre er en måte å leve, skape og tenke sammen med andre på. Alt vi skaper og bedriver i hverdagslivet starter med hvordan vi ser og hører. Kan det å erfare og improvisere, med utgangspunkt i de førspråklige erfaringene og estetiske fenomener, være selve utgangspunktet for kritisk tenkning? Utgangspunktet for å avdekke fenomener og strukturer slik de er? Å se, og ha eierskap til sitt eget blikk og sin egen hørsel, inspirerer og kobler verden og realiteten til forestillingsevnen og skaper et ønske om å se, finne ut hva som er. Og ut ifra dette kommer idéene, og en kraft til å handle og å skape noe. Førspråklig erfaring og tenking er noe som trenger å bli løftet fram i samtiden, hvor kategorier, skjerming fra menneskers og verdens bevegelser pga. skjermer, evaluerende språk og en overrepresentert kapitalistisk verdiforståelse, tar plass. Mekanismer som på mange måter holder oss fanget. Spørsmålene åpner opp for en måte å bevege oss ut i det vi ikke vet hva er. Og ved å se og lytte til verdens utfoldelse i tiden, kan vi møte verden med improvisasjon, undring og åpen forståelse.
“As we learn to bear the intimacy of scrutiny, and to flourish within it, as we learn to use the products of that scrutiny for power within our living, those fears which rule our lives and form our silences begin to lose their control over us.” Audrey Lord (1985)
Å delta i verden
Hvor oppstår ideer til bevegelse og handling? Hvor og hvordan oppstår medmenneskelighet? Vi mennesker er bevegelige. Sansene våre, kroppen, tankene, det vi forestiller oss og følelsene våre beveger seg i verden, og beveger verden. Ved å bevege forestillingsevnen vår og la oss bli beveget kan vi leve oss inn i hverandre, og se helheten av de stadige bevegelsene som skaper det mellommenneskelige. Ved å ærlig stille spørsmål, se og høre ulike perspektiver og tilstander, kan vi erfare og møte andre mennesker med åpenhet. Å være medmenneskelig og menneskelig ved å være større enn en. Uten behov for å kontrollere de andre, men ved å bevege seg sammen med tilstedeværelse. Det mellommenneskelige som en dansende kropp. Å være noe sammen kan sees på som det motsatte av ensomhet. Det er i møtene, og i relasjonene som oppstår, vi kan se mulighetene vi har når vi er større enn individet.
Spørsmålene viser oss hvordan vi blir til, i et mylder av sammenhenger. Spørsmålene åpner opp for å ærlig se oss selv og de andre, i en nestekjærlighet som gir rom og frihet til å være oss selv, i forandring, sammen i de komplekse bevegelsene samfunnet og det sosiale tar form.
Å delta i, og skape kunstuttrykk er en form for medmenneskelighet. Det er kommunikasjon, og uttrykkene ligner og er lignelser på hvordan vi erfarer verden og vi selv er. Kunsten og musikken beveger oss, fordi vi er bevegelse og endring. Kunsten og musikken kan vise oss muligheter og hva vi kan være og er en måte å trene på å se og høre, tenke og stille spørsmål. Det er kommunikasjon som man står fritt til å tolke selv, lyttende med egne ører og med sitt eget blikk. Kunstens har mulighet til å åpne opp for nye spørsmål og erfaringer hos menneskene som opplever og deltar inn i kunstuttrykkene. Uten å kontrollere eller evaluere. Det er en måte å øve på å tilnærme oss de komplekse realitetene vi befinner oss i og handle ut ifra dem. Invitasjonen står åpen, den er her, det er verden, og det å avslå kan virke som en merkelig handling fordi selve oss, vi, du og jeg, er invitasjonen i oss selv. Verden er her og vi er verden.
Jeg ser og hører alt som svever og fyker av gårde rundt meg, der jeg står i landskapet. Men jeg skjønner ikke hva det betyr. Før vi er sammen igjen. De bittesmå bevegelsene i lyset fra lampa. Skyggene triller som en latter over ansiktet ditt når du tuller. Her er verdens minste og varmeste smil. Øyenvippene dine faller til kinnene dine og er opphav til verdens minste vind. Ingen betydning er klarere enn endringene og bevegelsene under lyset fra lampa.
Inspirasjon:
-Verden <3
-Relasjoner <3
-Musikk og kunst <3
-Margaret Abeshu
-Hannah Arendt
-Audrey Lord
-Wittgenstein
-Heidegger
-Eduard Glissant
-Sylvia Wynther
Heiða Karine Jóhannesdóttir Mobeck er musiker, komponist, kunstner og gjesteskribent hos Anna & Azra bretter opp ermene.