Selv om det var fristende klarte vi ikke å la nobelprisen og Handke forbigå helt i stillhet.
Anna: Du Azra… Hva tenker du om at Handke fikk nobelprisen?
Azra: Jeg orker ikke … Ikke en gang til. Jeg fikk nok av den diskusjonen med Ibsenprisen i 2014 ...
Anna: Jeg skjønner det, men jeg tenker at hvis ikke du skal si noe, hvem da?
Azra: Vil du virkelig vite hva jeg tenker? Jeg tenker at jeg vil helst bli spart for denne personen. Da han gjestet Norge i forbindelse med Ibsenprisen ba han bosniske muslimer som sto utenfor Nationaltheatret og demonstrerte mot prisutdelingen om å “pule mora si”. Det er et saftig banneord fra Balkan som tilsvarer omtrent “dra til helvete” på norsk. Og det er akkurat det Handke fornekter. Helvete. Det helvete vi bosniske muslimer har gått gjennom. Og derfor blir jeg provosert når eliten, som Knausgård, Fosse og gutta, forteller meg at Peter Handke er en fin fyr, og at jeg nå må ta meg sammen. At de ber meg se forskjell på mine egne erfaringer, som inkluderer drap av flere familiemedlemmer, utdrivelse fra eget hjem og et “evig” liv i diaspora, og den store, begavede forfatteren Handke. Dette er erfaringer jeg deler med hundretusenvis andre, og vi skal altså ta oss sammen fordi han skriver så godt at han skal få både ærespris og millioner av kroner!
Anna: Det er jo den stadige debatten om kunstneren vs verket da … Vi vet jo alle at fæle folk kan lage god kunst. Men å mene at et kunstnerisk verk eller en kunstner skal kreve å bli vurdert helt fritt, uten en politisk eller samfunnsmessig kontekst, er i beste fall naivt. Og det slår meg også at det som alltid er hvit, privilegert, øvre middelklasse som er hissigst på å kreve kunstens autonomi ...
Azra: Nettopp. Det er ikke alle forunt å kunne se forbi den virkeligheten vi faktisk lever i, og kun velge å forholde seg til den “opphøyde” virkeligheten i kunsten. Det er et privilegium. I 2014 ble det også en opphetet debatt rundt Handke, og det litterære miljøet i Norge ble i harnisk over dem som kritiserte at han fikk Ibsenprisen. Karl Ove Knausgård, Vigdis Hjorth, Dag Solstad og flere fra kultureliten meldte seg på og forsvarte tildelingen, og viste samtidig at de var blind for den politiske virkeligheten. Det er problematisk at nobelprisen i litteratur i år går til Handke som fornekter folkemord i Bosnia og Hercegovina og driver med omskriving av krigsforbrytelser. Handke har hatt et nært vennskap med forbryterne og han har uttrykt sin beundring for dem og en forakt for ofrene for folkemord. Disse holdningene er også å spore i flere av Handkes bøker og alt dette gjør han uegnet som nobelprisvinner …
Anna: Ja, for akkurat det med å være egnet som nobelprisvinner er noe jeg har tenkt på. Det er jo et gjennomtenkt valg de tar, Akademiet. De MÅ jo ikke gi prisen til Handke, å ikke få nobelprisen er jo ikke en mistillitserklæring akkurat. Det er ikke sensur. Men det å få den derimot … Og da er det vanskelig å ikke lese prisen som et slags statement. En slags fuck you-finger for å si tydelig at de ikke bryr seg om politikk i denne sammenhengen. Men det er jo også en form for politikk, mener jeg. For det er ingen tvil om at det ikke bare er forfatteren Handke som tar med seg penger og anerkjennelse fra dette. Også personen, og det politiske mennesket, Handke tjener på denne prisen.
Azra: Ja. Jeg mener Akademiet bagatelliserer alvoret i uroen som oppstår i en slik situasjon. De vet at Handke er kontroversiell og de er kjent med debatten knyttet til hans person, likevel velger de å dele ut denne prisen til han for hans forfatterskap. Og dermed er vi tilbake til at hans kunstverk er så viktig at vi rett og slett må se forbi det politiske, forbi det virkelige. Problemet er bare at det finnes en virkelighet som for mange av oss er uunngåelig å måtte forholde seg til. Fordi vi har blitt tvunget til å leve i den og med konsekvensene av den. Og så... Alt det her pratet om at Akademiet har tatt et “modig” valg. Vær så snill, spar meg. Vet dere egentlig hva modighet er? Å tråkke på et helt folkeslag med sitt valg? Modig?! Nei, jeg vil forbeholde det ordet til noe mer ærefullt.
Anna: Så … kan jeg tolke deg dit at du ikke er så begeistra for denne tildelingen?
Azra: Spar meg.