Etterspillet av Ways og seeing har skapt et stort engasjement – og det deler vi også. Her er Azras appell fra lørdagens arrangement i Trondheim.
"Vi skal ikke ta frihet for gitt, vi skal ikke ta ytringsfrihet for gitt, vi skal ikke ta kunstnernes frihet for gitt. Kritikk, som en nødvendig del av demokratiet, er der for at vi skal lære og forstå mer. Kritikk er der for å skape forståelse for hverandre, kritikk er der for blant annet å bryte ned undertrykkende maktstrukturer og påpeke maktrelasjoner.
I lyset av Erna Solberg sin direkte innblanding og kommentarer til teaterforestillingen Ways of seeing og regissøren Pia Maria Roll sitt arbeid, er det mange som har våknet og ser behovet for å verne om ytringsfriheten og de demokratiske verdier vi alle nyter godt av.
Vi ser nå at denne saken har grepet inn i den politiske virkeligheten samtidig som den har påvirkning på oss kunstnere.
Vi spør oss selv; lever vi i et samfunn der kunstnere blir utsatt for sensur? Eller forsøk på sensur?
Økende selvsensur som følge av frykt for å vekke ubehag er også en alvorlig konsekvens. Denne saken har bidratt til at mange av utøvende kunstnere føler dette sterkt på kroppen nå. Hvilke konsekvenser har dette for vårt arbeid videre? Uro og bekymring sprer seg og det er derfor vi hever vår stemme nå. Kunsten er til enhver tid et vitalt organ i samfunnet.
Vi ser det nå. Vi ser viktigheten av kunsten og dens effekt. Vi ser at kunsten når inn. Kunsten når direkte inn i våre øverste organer. Gjennom å rette kritisk blikk på maktstrukturer i vårt samfunn burde vi diskutere de tema som Ways of seeing peker på; fremveksten av ny-fascisme, ny-nasjonalisme, kolonialisme, rasisme og islamofobi, og de systematiske angrepene på demokratiske og humane verdier dette representerer. Dessverre ser vi at fokuset har blitt rettet mot et moment, et scenografisk virkemiddel.
Samtidig som kunsten når inn og har en effekt, ser vi at kunsten lyser opp problemstillinger vi helst ikke vil se. Hvordan håndterer makta kritisk blikk rettet mot dem selv i denne saken? Det er bekymringsfullt at en statsminister med sine uttalelser gir tydelig signal om at hun først og fremst verner om sin statsråd, og ikke virker interessert i å ta inn over seg det medvirkende i Ways of seeing og Black Box-teatret har stått i.
Å ønske kritikken velkommen i et demokratisk samfunn bør være udiskutabelt.
Denne saken har belyst at vi ikke lengre kan ta dette for gitt.
Kunst skal kritisere og kunst skal kritiseres, men vi skal ikke glemme at det skal være en armlengdes avstand mellom kunsten og statsmakten.
Vi står samlet om at armlengdes avstand er et urokkelig prinsipp.
Dette for å beskytte vår rett og ,mulighet til å kritisere selve makta.
Når statsministeren vår med dette bryter denne regelen, er det et alvorlig problem for oss alle.
Vi krever en unnskyldning, Erna. Vi krever at du viser at du ser alvoret i denne saken. Vern om demokratiet, vern ytringsfriheten, vern om friheten. "
Comments